Fiskeplasser i Norge

Ett felleskort dekker fem fiskeområder i Alvdal. Glomma og Folla ligger lett tilgjengelig i dalbunnen og byr på flere mil med fiske kort fra vei, med gode bestander av harr og ørret. Sølndalen huser røye og ørret av flott kvalitet, egner seg godt for kano og har lett adkomst til flere fiskevann. Aumdalen passer for den som vil gå til stille tjønner med mye ørret til stekepanna, og Kvebergstjønna og Strålsjøen (714 moh.) har både ørret og røye. Kvebergstjønna er godt kultivert med utsetting av ørret.

Stort fiskekortområde som strekker seg fra Atnas utløp i Glomma og helt inn under Rondane nasjonalpark, i Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron. Landskapet skifter fra golde høyfjellsområder til stilleflytende elv i Atnsjømyrene, mens Nedre Atna går i stryk og småfosser ned mot Glomma. Atnsjøen ligger på 701 moh og har en god røyebestand som årlig gir fisk opp mot fem kilo, ørret står i de aller fleste større og mindre vatna, og rettighetshaver melder om harr av bra størrelse i Nedre Atna. Atnsjøen er 5 til 15 minutters gange fra bilveg med bratte lisider langs vannet, mens Setninga ligger i bratt dalbunn og er delvis vanskelig å ta seg fram langs.

Stor, artsrik innsjø på 691 moh nord i Røros, 46 km² med middeldybde 13 m og et dypområde ned mot 60 m i Botnet. Kjent for en svært god sikbestand og grovvokst ørret; røye, harr og abbor finnes også. Klart vann favoriserer sølv og naturlige farger.

Aust-Torpa ligger i Nordre Land, ca. 15 km nordøst for Dokka og ca. 40 km sørvest for Lillehammer, og grenser mot Gausdal, Lillehammer og Gjøvik. Utmarkslaget har ca. 80 000 mål, mest høyereliggende barskog med myr, vann og elver, og også fjellområder. Fisket er etter ørret, og bestanden varierer: i enkelte vann settes det ut fisk, mens andre vann fiskes for lite. Det meste av terrenget er lett tilgjengelig.

Bagn og Reinli sameie i Sør-Aurdal disponerer over 300 000 daa og selger fiskekort for stangfiske fra land på sitt areal. Om vinteren er pilking på isen tillatt. Tilbudet oppgir ørret, abbor, røye og sik.

Stort vassdrag i Bardu i Troms med ørret, harr, røye og gjedde. Nordnorsk fiske i klart vann; sølv og naturlige farger, varmere når det er overskyet.

Klar høyfjellsinnsjø i Hallingdal med ørret. Kaldt, klart vann; naturlige og sølvfargede agn, mørkere i skumringen.

Fjellbygda Budal ligger inntil fjellområdene som også er Forollhogna nasjonalpark, på vestsida av massivet. Flere titalls vann, og felleskortet for kommunens tre fjellstyrer gir over 80. Fjellstyret kultiverer årlig med stedegen stamme. Du kan også prøve elvene Bua og Ena.

Buvass- og Øyvassfaret ligger i Sør-Aurdal og har flere vann med ulike innslag av fisk. Et godt utbygd skogsbilveinett gjør det enkelt å reise mellom vannene. Tilbudet oppgir ørret, røye, sik og abbor. Du kjører til Begna Bruk og følger skilting mot Fluberg, og etter 1 km betaler du veiavgift med Youpark.

Villmarksfiske i høyfjellet ved Børgefjell med ørret og røye. Klart, kaldt vann favoriserer diskré, naturlige agn.

Fjellvann på 938 moh langs Sognefjellsvegen, del av Bøvra sitt bresystem, ofte grumsete. Bruk synlige farger.

Bre-elv fra Bøverbreen gjennom Bøverdalen til Prestfossen i Lom sentrum. Grumsete, turkist smeltevann, bruk synlige, kontrastrike farger (chartreuse, oransje, kobber).

Felleskortet dekker seks fiskekortområder rundt Dalsbygda i Os, i fjellet mot Forollhogna. Blant vannene er Forollsjøen (992 moh.) i Forollhogna nasjonalpark, den grunne og næringsrike Fjellsjøen (973 moh.) og Sætersjøen (807 moh.), som har bilvei langs hele vestsida. Vangrøfta-området har mange vann, blant dem Langen, Måssåtjønna, Stortjønna og Store og Lille Djupsjøen. Tilbudet oppgir ørret og røye.

Dalsida og Lordalen statsallmenning i Lesja har om lag 230 fiskevatn og om lag 180 km elver og bekker med fisk, og det er ørret i alle. Aursjø-magasinet, Vangsvatnet og Vangstjønn har også harr, og Flisarvatnet, Trælen og Sjongsvatnet har røye. For barnefamilier ligger flere vann langs veien innover Dalsida, blant annet Flisarvatnet og Sjongsvatnet (838 moh.). Bilveiene inn er bomveier, og store deler av området har lite eller ingen mobildekning.

Kortet dekker Dovrefjell og Grimsdalen statsallmenning i Dovre, sammen med Statskogs Hjerkinn og Fokstua utmålinger. Tilbudet nevner Rondane, Dovrefjell, Grimsdalen og Dørålen, og blant fiskevatna er Einøvlingsvatnet (1383 moh.), Vålåsjøen (936 moh.) og Dørålsvatnet. Det er ørret, røye og harr i området.

Klart fjellvann i Espedalen med egen storørretstamme og sik. Diskré, naturlige og sølvfargede agn i klart vann; mørkere i skumringen.

Store fjellmagasiner i Tydal med ørret, røye og sik. Klart vann, men reguleringen kan gjøre det tidvis grumsete; ha både sølv og litt varmere farger.

Over 50 vann og putter i skogsområdene i Eidsvoll og Hurdal, forvaltet av Feiring Jeger og Fiskerforening. Humøst skogsvann, varmere, synlige farger som gull og oransje.

Fiskekortet gjelder nesten hele Engerdal kommune, både statsallmenningen og det private området sør i kommunen, inn mot svenskegrensa mellom Trysil og Røros. Området har rundt 900 sjøer, tjern, bekker, elver og åer, blant dem Femunden på 662 moh., Engersjøen, Femundselva, Engeråa og Sømåa. Her finnes stor ørret, røye, harr, gjedde, abbor, sik og stor lake. Fjellstyret kalker, kultiverer fiskevann og setter ut fisk i vann som ikke reproduserer.

Statsallmenning ved Feragen på 655 moh øst i Røros, med 13 fiskevann og seks arter: ørret, røye, sik, harr, abbor og gjedde. Ett åpent husvære i området. Klart vann, så sølv og naturlige farger først, men ta med stålfortom om du vil prøve gjedda.

Statsallmenning med 10 fjellvatn og 26 km elv der aure er eneste art. Klart, kaldt fjellvann, naturlige og sølvfargede agn; isfiske om vinteren.

Felleskortet Fisking i Valdres samler rundt 70 små og store vatn og elver i alle de seks Valdres-kommunene, blant dem Vangsmjøsa, Slidrefjorden, Strandefjorden, Volbufjorden og deler av Begna. Ørret er vanligst, men det er også abbor i mange vatn og røye i noen få. Sik finnes i nedre del av Begnavassdraget, og gjedde kan du fiske i Begna nedenfor Eid kraftverk.

Fjorda, også kjent som Velmunden, ligger på vestsida av Randsfjorden i Gran kommune på Hadeland. Kortet gjelder Fjorda, Sortungen, Avtjern, Bjørnsjøen og Buvatnet, og området disponeres av Veståsen jeger og fiskeforening og Vaslien hjemrast grunneierforening. Selgeren oppgir ørret, abbor, røye og sik.

Flagstadelva renner gjennom Hedmarken og munner ut i Mjøsa i Åkersvika, like øst for Hamar sentrum. Kortet gjelder elva fra Åkersvika til grensen mot Vang Almenning, og elva er 10–12 meter bred og kan vades unntatt i flomtiden. Flagstadelva er en viktig gyteelv for mjøsørreten, og ved stor vannføring kan en få stor mjøsørret i de nedre delene.

Større vann på 904 moh med ørret, røye og abbor. Humøst vann tåler varmere farger som gull og kobber.

Nyopprettede fluefiskesoner i Folla i Alvdal, lett tilgjengelige fra vei og stier langs elva. Krystallklart vann, rikt insektsliv og gode bestander av harr og ørret. Follas store nedbørsfelt gir en stabil og vannrik elv gjennom sesongen, og på de seks milene fra kildeområdene ved Hegglingen på Dovre veksler elva mellom slake stryk, fine kulper og roligflytende partier. I nedre deler har elva skåret seg dypt ned i løsmasser og fjell gjennom en trang V-dal, med klassiske harrområder. I vassdraget finnes også steinsmett, lake og ørekyte.

Fiskekortet gjelder Folla, Einunna, Marsjøåa og Kakella med tilstøtende bekker, og Nygruvtjønna, i Folldal utenfor statsallmenningen. Fiskeplassene er lett tilgjengelige. Tilbudet oppgir ørret, harr og røye.

Høyfjellsvann i Folldal (Marsjøen og regulerte Fundin) med ørret, harr og røye. Klart, kaldt vann, diskré, naturlige og sølvfargede agn.

Elver og fjellvann i statsallmenningen i Holtålen, på Forollhogna-sida, med ørret og røye. Klarvannsfiske der presentasjon og naturlige farger teller mest.

Felles stangkort for Fron statsalmenning og Espedalen bygdealmenning, i fjella vest for Gudbrandsdalen i Espedalen og Skåbu, nær Jotunheimvegen. Fron statsalmenning har 19 vann og om lag 10 elver og bekker, fra veinære vann og elver ved Slangen til vann i Børkdalen som det tar et par timer å gå inn til. Det er generelt fine ørretbestander i alle vanna og elvene, sik i Slangen og Olstappen og litt røye i Øvre og Nedre Sprentjønn. Espedalen bygdealmenning ligger i randsonen av Langsua nasjonalpark, og der finnes også sik og abbor.

Sonedelt vassdrag i Vefsn med Fustvatnet på 38 moh som midtpunkt, med ørret og røye. Friskmeldt etter Gyrodactylus salaris i 2024, så desinfisering av utstyr er påbudt og all laks og sjøørret skal settes ut. Humøst lavlandsvann, gull og kobber er trygge farger.

Fyresdal er 1277 km² og har mer enn 390 vatn over 10 dekar, med 15 utvalgte fiskeområder. Aure er eneste art i de fleste vatna. Røye ble satt ut i Fyresvatn på slutten av 1800-tallet og finnes også i Drang, Flatlandsvatn og Kleivtjønn. Sik dominerer i Skrevatn, Fyresvatn og Drang, rundt tre på kiloen i Fyresvatn mot 60–70 gram i Skrevatn.

Fåberg Vestside Utmarkslag forvalter 217 500 dekar utmark i Lillehammer, med ca. 30 store og små fiskevann. De fleste vatna ligger i Fåberg Vestfjell, i villmarkspreget skog med langstrakte myrer og et snaufjellsområde lengst i vest. Ørret er den dominerende arten, men fire vann har gjedde, og noen få er rene abborvann. Harr finnes i Rinna, helst på flue tidlig på våren.

Fåberg Østfjell ligger på østsida av Lågen i Lillehammer og strekker seg nordøstover til snaufjellet og fylkesgrensa mot Hedmark. Området har skog, myrer, vann og fjell, og fisket er lett tilgjengelig fra bilveiene. Det finnes ørret i nesten alle vann, og ellers sik, abbor og gjedde. Mesnavassdraget gir gode muligheter for fluefiske.

Sona dekker elvene Gausa, Jøra og Augga i Gausdal. Gausa har vært regnet som ei av landets beste ørretelver, og mest attraktivt er fisket etter gausaørreten, en egen storørretstamme som gyter i Gausa og vandrer ut i Mjøsa. Snittvekta på gytefisken er 1,6 kg, og i senere tid er det tatt gausaørret på over 7 kilo. Ovenfor Liesfossen og Holsfossen finnes elveørret, og opp til Moavika også harr, abbor, gjedde, lake og karpefisk. Tilgjengeligheten til elva er svært god de fleste steder.

Felleskort for stangfiske og isfiske i Gausdal Nordfjell, Vesleseter sameie og Raudsjøen, nord i Østre Gausdal. Kortet dekker blant annet Raudsjøen, Veslesetervatnet, Nisjuvatnet, Bennsjøen, Sjøsetervatnet og Torsdalsvatnet, og elvene Skeiselva, Killielva og Gausa ovenfor Liesfossen. Det er mest ørret, men også røye, sik, abbor og gjedde. Terrenget er lett, og mange av fiskeplassene ligger nær Peer-Gyntveien.

Gausdal Vestfjell er Gausdal statsallmenning, fjellområdet mellom Gudbrandsdalen og Valdres, og utgjør omtrent halvparten av Gausdal kommune. Kortet dekker over 90 fiskevann, fra klare høyfjellsvann med storørret til skogstjern, og ca. 40 km elv, blant annet Dokkelva, Fjelldokka, Nordåa, Revåa og Hynna. Ørret dominerer, men røye finnes i Hornsjøen, Dunglungen, Mossjøen, Ropptjønnet og Kroktjønnet i Vetafjellet, sik i Mjogsjøen og abbor i Kroktjønnet ved Kittilbu og Svarttjønnet. Dokkfløyvatnet, 735 moh., har abbor og sik i tillegg til ørret.

Felles fiskekort for skogsvatna i Biri, Snertingdal og Vardal i Gjøvik, mellom Mjøsa og grensene mot Søndre og Nordre Land. Ørret og abbor er vanligst og finnes i de aller fleste vann, og en del vann har også karuss og sik. Hovedvassdraget gjennom Snertingdal har gjedde, blant annet i Røstadvatnet. Mange av vatna ligger nær bilveg.

Felles fiskekort for det meste av Stor-Elvdal, med over 90 km av Glomma fra Atna i nord til grensa mot Åmot i sør og 50 vann i skog og fjell. Glomma har stille, dype partier og mange mindre elvefall og stryk, og elvebunnen er de fleste steder enkel å vade. I Glomma finnes ørret, harr, gjedde og sik, og i åer og tjern ørret, abbor og i enkelte vann røye. Mange av sidevassdragene har innslag av stor ørret på gytevandring fra Glomma.

Tre områder i Grytten statsallmenning på hver side av Romsdalen. Det største ligger sør og vest for dalen, lettest tilgjengelig fra Trollstigen og Verma, med det regulerte Vermevatnet på 1186 moh. Alnesvatne ligger 5–10 minutters gange fra bilveien oppe på Trollstigen. Fjellstyret har fem hytter, og bra størrelse på fisken i Vermevatnet og Slettflybotn.

Nedre del av Lågen fra Mjøsa (gamle Vingnes bru) til Hunderfossen, samt Gausa, i Lillehammer. Kjent for harr og ørret, men sona deler fiskesamfunnet med Mjøsa: sik, abbor, gjedde og lake står i de samme partiene, sammen med karpefisk som mort, brasme og karuss. Humøst elvevann gjør at litt varmere farger ofte slår igjennom.

Lågen i Øyer, fra Hunderfossen og oppover. Sona byr på både rolige og viltre elvestrekninger, hvert år tas det flere storørret, og harrfisket er svært godt, spesielt om høsten. I tillegg finnes sik, abbor og lake. Elvemagasinene nedstrøms Hovdfossen er preget av reguleringen av Lågen, med sakteflytende, humøst vann.

Lågen gjennom Ringebu. Sona har et utall fiskearter, men de mest kjente er ørret, harr, sik, lake, abbor og mort. Nedre del strekker seg inn i nordenden av Losna, der vassdraget har flere storørretstammer som gyter i Lågen og tilløpselvene. Fiskerne spenner fra de profesjonelle til familieturen med markstang og bål.

Lågen fra kommunegrensa mot Ringebu i sør til Sel i nord, gjennom Sør-Fron og Nord-Fron. Sona deler seg naturlig i to, en strekning nedstrøms Harpefossen og en oppstrøms. Sik, abbor, lake og karpefisk finnes bare nedstrøms Harpefossen, mens ørret og harr går gjennom hele sona. Storørreten fra Mjøsa kan vandre opp hit til Harpefossen.

Den delen av Gudbrandsdalslågen og Otta elv som ligger i Sel kommune, ca. 45 km lang. Elvene er varierte, med stilleflytende strekk og noen strykpartier innimellom. Sona passer alt fra familier til spesialiserte fluefiskere, området ved Selsvollene er kjent for sitt gode harrfiske, og innenfor sona ligger en egen fluesone.

Lågen gjennom Dovre, med både roligere partier og hardere strømstrekninger, og fiske etter ørret og harr for både den kresne fluefiskeren og markfiskeren. Sona ligger høyt i vassdraget, ovenfor Harpefossen, så sik, abbor og lake finnes ikke her.

Lågen fra utløpet av Skråkka, ca. 7 km nedenfor Lesjaskogsvatnet, ned til kommunegrensa mot Dovre, og Lora elv opp til statsallmenningsgrensa. Elva renner gjennom skog og det åpne kulturlandskapet i Lesja-bygda, er sakteflytende og kan være svært klar, med sandbunn, så under gode forhold ser du fisken. Store deler av sona har lett adkomst ved en rekke bruer og er lett å vade.

Vidstrakt fjellvidde med utallige klare vann og ørret (og røye) på Eidfjord-sida av Hardangervidda. Diskré, naturlige og sølvfargede agn.

Vestsida av Hardangervidda, i Ullensvang, med felles kort for private vatn og vassdrag fra ti grunneigarlag. Stavali turisthytte ligger i området, med adkomst opp Husedalen fra Kinsarvik, Munketrappene fra Lofthus eller Hjølmodalen fra Øvre Eidfjord. Klart, kaldt vann, så diskré og naturlige agn.

Fjellvatn på 759 moh og 5,7 km² ved Hovden i Setesdal, med fjellaure i høgfjellsomgivelser. Klart, kaldt vann favoriserer diskré, naturlige og sølvfargede agn. Merk at bare kort kjøpt på inatur er gyldig her.

Innerdalen ligger vest i Trollheimen, med dype dalar og bratte fjell, og har vært landskapsvernområde siden 1967. Elva og vatna ligger fra 400 til 1000 moh. Mye fin bekkaure, og i enkelte høler og vatn aure godt over halvkiloen. Renndalsvatnet og Meskarvatnet er 2–3 timers gange unna, Giklingdalen rundt 1,5 time.

Artsrik innsjø i Engerdal med alt fra ørret og harr til gjedde og abbor. Humøst vann tåler varmere, synlige farger som gull og kobber.

Trolig Nord-Europas høyestliggende ørretvann, ~1835 moh ved Galdhøpiggen. Turkist, glasialt vann, kombiner naturlige og synlige farger.

Ca. 9 km elv fra Kleivfossen til utløpet, viktig gyteelv for Snåsavatnet. Storørret går opp vår og høst, og den største i nyere tid var på 12,2 kg. To fiskeplasser har asfalterte ramper, gapahuk og wc, tilrettelagt også for folk med større fysiske handikap. Humøst elvevann, så varmere og kontrastrike farger.

Rundt 200 000 dekar med bjørkeskog, myr og snaufjell på nordvestsida av Tromsø, litt over en mil fra byen. Både fjellvann og skogstjern, hovedsakelig ørret og noe røye. Farget vann tåler gull og varmere toner; garn og oter er forbudt her.

Kvikne-Skåbu grunneierlag har fiskevann og bekker i fjellet rundt Skåbu, i hovedsak nord for Fron statsalmenning og Ruste grunneigarlag, og i Vinsterli- og Storhøområdet sør for statsalmenningen. Muvatnet er det største vannet, mens Breistultjønn og Skjedalsvatnet er mindre og lett tilgjengelige. Kortet gjelder også Storbekktjønn, Rønnaugtjønn, Masdølstjønn og Svarttjønn og elvene Sør-Muru, Skåbyggja, Sandåa og Øla. Det er bare ørret i området, i et terreng med skog, snaufjell og myr.

Fiskeområdet ligger på vestsida av Fåvang og Ringebu, rundt Kvitfjell. Her er det alt fra skogstjern til fjellvann, fiske i elv og juv, og isfiske om vinteren. Tilbudet oppgir ørret, røye, sik, abbor og lake.

Kortet gjelder Langmorkje og Nordherad statsallmenning i Vågå og Vågå kommunes vatn Flatningen, Nedre Sjodalsvatn og Gjende med elva ned til Øvre Sjodalsvatn, til sammen om lag 910 000 dekar, mest på sørsiden av Ottadalen. Området spenner fra Gjende (985 moh.), om lag 2 mil lang, til små tjønner, og elva Sjoa renner ned gjennom Sjodalen. Hovedarten er aure, og røye finnes i Flatningen (776 moh.) og Surtningen. Mange vatn og elvestrekninger ligger tett inntil bilvei, og fylkesvei 51 går tvers gjennom området.

Lesjaskogsvatnet (611 moh.) ligger på vannskillet mellom Gudbrandsdalen og Romsdalen, med Rauma som utløp mot vest og Gudbrandsdalslågen mot øst. Vatnet er 10 km langt med et areal på 5 km², og det er jevnt over grunt med enkelte dyp ned til 27 meter. Det tas årlig fire til seks tonn fisk, om lag 30 % harr og resten aure, og her kan du treffe på virkelig stor fisk. Kortet gjelder også Lågen innenfor Lesjaskog sogn, Rauma ned til rasteplassen vest for Bjorli og alle elver og vatn i Lesjaskog heimrast.

Stort vann på 102 moh i starten av Rostadalen i Målselv, 13,5 km² og av fiskeforeningen selv omtalt som et veldig bra røye- og ørretvann. Harr finnes også. Humøst dalvann, så gull, kobber og rødt går godt; merk at kortet stopper ved inn- og utløpselva.

Felles kort for store deler av Luster kommune og Luster Austre statsallmenning, rundt 115 vatn og elver fra 13 rettighetshavere. Rene ørretvatn, fra Prestesteinsvatnet på Sognefjellet til Jostedalen. Merk at kortlista også omfatter brevatn som Nigardsbrevatnet, Styggevatnet og Tunsbergdalsvatnet, der sikten er dårligere og synlige farger virker bedre.

Klart fjellvann på 1052 moh på Venabygdsfjellet, med ørret som eneste sportsfisk. Ørekyt er registrert i vannet. Klart vann favoriserer naturlige og sølvfargede agn, mørkere silhuetter i skumringen.

Kortet gjelder utmarksområdet til Kiær Mykleby i Stor-Elvdal, på begge sider av Birkebeinerveien. Myklebysjøen ligger på 989 moh., er ca. 2300 dekar stor og gir hvert år fin ørret opp mot 2 kg. Her ligger også Skollsjøen, Rognsjøen og elvene Søndre Eldåa, Rogna og Søkkunda, med mange kulper og djupåler for stangfiske. Ørret er eneste art tilbudet oppgir.

Stort høyfjellsmagasin i Telemark med ørret og røye. Klart vann; sølv og naturlige farger, litt varmere når det er overskyet.

Stort høyfjellsvann i Røyrvik i Trøndelag med ørret og røye. Klart vann; naturlige og sølvfargede agn, mørkere i skumringen.

Felles fiskekortområde for bygdene Narjordet og Narbuvoll i Os, rett sør for Røros, med Narsjøen (737 moh.) og elva Nøra på samme kort. I elva er det ørret, harr og gjedde, med ørret og harr opp mot kiloen. I sjøen finnes ørret, røye, harr, sik, lake og gjedde, og det har blitt færre og større sik etter at Narsjøprosjektet startet. Det går vei langs sjø og elv, så området er lett tilgjengelig.

Nord-Odal JFF forvalter fisket i skogsområder i Nord-Odal, og mange av vannene er lett tilgjengelige fra skogsbilvei. Otten, Vesleotten, Sætersjøen, Lognsjøen og Abbortjennet har ørret og abbor, mens Tjernsjøen og Gjeddevannet også har mort og gjedde. Foreningen setter ut 2- og 3-årig fisk i blant annet Gardviktjennet, Aurtjennet, Eitjennet og Otten. De fleste veiene har bomavgift med SMS-ordning.

Kortet dekker de fleste vatn og elver i midtre Lierne, fra svenskegrensa i øst til Grong i vest, fra skog og dal på 300 moh til fiskbare fjellvann opp mot 1000 moh. Ørret dominerer og røye er vanlig. I Murusjøen på 312 moh finnes i tillegg grov gjedde, canadarøye på opp mot 10 kg, sik, harr og lake.

Skogsvann og elver i marka rundt Oslo, forvaltet av OFA. Humøst vann; varmere, synlige farger som gull og oransje.

Skogsområde i Nordre Elverum med fiskeførende bekker og åer, der Ulvåa og Julussa er de største. Julussa renner nordover og har mange fiskeplasser, blant annet ved Brattveltdammen, en restaurert fløtningsdam. Ryssjøen (286 moh.) er det største vannet, og her tynner fiskeutvalget ut mort og abbor og setter ut fisk hvert år. Området har ørret, abbor og gjedde, og ved Gammelbuen er det brygge for funksjonshemmede.

Med sine 1161 km² er dette en av landets største bygdeallmenninger, med rundt 120 fiskevann. Ørret dominerer og røye finnes i omtrent 30 vann; Unndalsvatnet har også harr. I de fleste ørretvatna er det fisk opp mot 1–1,5 kg. Klart, kaldt fjellvann, så naturlige og sølvfargede agn.

Osen Fiskeforvaltning selger ett felles fiskekort for elver og vann i Åmot og Trysil. Kortet omfatter Slemma med Nordre og Søndre Slemsjøen, Nordre Osa, Ena og Tverrena, Abbortjennet, Aursjøen, Baksjøen, Burusjøen, Nordre og Søndre Ulvsjøen, Munksjøen, Ulvsjøen Vest og Osensjøen. Her er det muligheter for ørret, røye, abbor, lake, gjedde, sik og harr.

Sone 8 går fra grensa mot Sel i sør og følger Otta elv opp til og med Vågåvatnet (362 moh.), via Lalmsvatnet (355 moh.). Otta elv byr på spennende ørretfiske, og Vågåvatnet gir godt sportsfiske etter både ørret, harr og røye. Vågåvatnet og dels Lalmsvatnet er typiske innsjøer innenfor fiskekortområdet.

Otta gjennom Skjåk, brepåvirket fra Breheimen, ofte grumsete. Bruk synlige, kontrastrike farger (chartreuse, oransje, kobber) for ørret og harr.

Ottaelva gjennom Fossbergom (Lom sentrum), nedstrøms samløpet med Bøvra. Klarere enn Bøvra, med ørret og harr. Naturlige og sølvfargede agn i klart vann.

Regionfelt Østlandet er et militært skytefelt rett nord for Rena i Åmot. Det finnes ørret i de aller fleste vann, elver og bekker, og i tjernene ligger snittlengden rundt 20–30 cm, mens bekkefisken sjelden blir over 20 cm. Glesåtjernene og Finnskjeggtjernet er de beste ørretvannene, og Deisjøen (388 moh.) og Flåtestøtjernet er gode abborvann.

Fremmerbrøste sameierlags område i Brøstdalen i Rauma, en del av Reinheimen nasjonalpark og Romsdalen landskapsvernområde. Ren ørretbestand i klart høyfjellsvann, så naturlige og sølvfargede agn fungerer best.

Rendalen søndre statsallmenning er et område på ca. 170 000 daa med skog og fjell i søndre og østre del av Rendalen. Her kan du fiske i elv, mindre bekker, tjern og fjellvann, blant annet Søndre Osdalssjøen og Ryensjøen (846 moh.). Tilbudet oppgir ørret, røye, harr, abbor og gjedde. Osdalssjøbua ved Søndre Osdalssjøen, en lavvo ved Rokstadbutjernet, en gamme ved Storfisktjernet og en gapahuk ved Ryensjøen er aktuelle rasteplasser.

Stort fjellområde med ~30 vann og over 120 km strekning elv og bekk. Ideelt for mobilt fjellfiske etter ørret og røye.

Romedal almenning i Stange er på 243 000 dekar, med 35 sjøer og tjern og mange kilometer elv og bekk. Abbor og ørret finnes i de fleste vannene, og Harasjøen (280 moh.), Gjetholmsjøen og Bjørktjernet har også gjedde og mort. Foreningen driver kultiveringsarbeid, og det er teltplasser, gapahuker ved noen av sjøene og åpne koier i almenningen.

Ruste grunneigarlag har området sitt på vestsida av Gudbrandsdalslågen ved Vinstra, og Peer Gynt-vegen går gjennom området. Kortet gjelder 10 vatn og tjern med elver og bekker, blant dem Fagerlivatnet, Langtjønn og Kvitbergtjønn. Det er ørret, røye og abbor i området, som er fint fjellterreng. Fagerlivatnet ligger 810 moh.

Klart fjellvann på grensa Alvdal/Tynset, berømt for røye (og ørret). Naturlige, sølv- og rødtonede agn; svært populært isfiskevann om vinteren.

Sel fjellstyre selger kort for 39 vatn og 2 elver i Sel og Nordre Kolloen statsallmenning, kort vei fra Otta, både innenfor og utenfor Rondane nasjonalpark. Flere vatn er gode aurevatn der det årlig tas aure over kiloen. Rondvatnet (1167 moh.), vatna i Illmanndalen og Søre Høvringsvatnet har røye av varierende kvalitet på grunn av overbefolkning, og abbor finnes bare i Ranglartjern ved Mysuseter. Fjellstyret låner ut garn og båt gratis.

Trøndelags største innsjø, 58 km² på 158 moh og over 200 m dyp, regulert. Opprinnelig ørret, røye og lake; gjedde etablerte seg fra tidlig 2000-tall og vokser 10–14 cm i året, med fisk opp til 9 kg. Humøst vann, så gull, kobber og kontrastfarger. Merk størstemålet på både ørret og gjedde.

Sikkilsdalen ligger ved porten til Jotunheimen, og kortet gjelder Øvre og Nedre Sikkilsdalsvatnet, Skåltjønna og Sikkilsdalselva. Øvre Sikkilsdalsvatnet ligger 994 moh. og Nedre Sikkilsdalsvatnet 992 moh. Vatna byr på tradisjonelt fjellfiske etter ørret av svært god kvalitet. Sikkilsdalseter fjellstue, som selger kortet, har åpent fra 20. juni til midten av september og i påsken.

Vann og elveløp fra Ortevatn til Omlid i Sirdal, med Fidjelandsvatnet på 566 moh, og med ørret og røye. Merk de to unntakene: eiendommen Kvæven på vestsiden av Fidjelandsvatnet, og Rjupedalsvatn på eiendommen 3/11 Fidjeland.

Høyfjellsdal på kanten av Jotunheimen med klare vann og ørret. Fiskeundersøkelser i dalen finner bare ørret, så røye må du lenger nord for. Klart, kaldt vann favoriserer diskré, naturlige agn.

Aurlandskortet dekker over 200 vatn i sju soner, fra Rallarvegen og Flåmsvassdraget i sør til Aurlandsvassdraget og grensa til Hallingdal. De fleste vatna har en tynn bestand av stor fisk, og røye finnes i sone 6, Flåmsvassdraget. I sone 1 var gjennomsnittsvekta på garnfanget fisk 0,41 kg i 2021. I Stemmerdalen langs Fv. 50 er det tilrettelagt fiskesti for rullestolbrukarar.

47 vann sør for Skjerstadfjorden, en snau time fra Bodø sentrum, forvaltet av ti grunneierlag. Terrenget veksler mellom skogsmark, myr og snaufjell. God ørretbestand, og røye i noen få vann i Tirifjellvassdraget. Humøst vann tåler varmere farger som gull og kobber.

Kortet gjelder alle vatn og elver i Skjåk kommune, over 230 vatn og over 250 km elv, og det meste av området er vernet som Breheimen og Reinheimen nasjonalpark. Det er aure i alle vatn, og Røyetjønn har også røye. Otta følger riksvei 15 gjennom hele Skjåk og har harr over 40 cm fra Ofossen til Lom grense, men snø- og bresmelting gjør elva stor om sommeren, og breslam farger Pollvatnet turkis i varme perioder. Nord for Bismo går det vei opp til Aursjoen (1098 moh.), og lenger inn ligger Leirungsvatnet (1370 moh.), der det settes ut fisk hvert år.

Stort vann på Ringvassøya i Troms med røye og ørret. Humøst vann tåler varmere, synlige farger som gull og rødt.

Skrautvål sameige ligger i Nord-Aurdal og grenser mot Øystre Slidre i nordvest, Etnedal i sør og sørøst og Gausdal og Nordre Land i nordøst. Kortet gjelder innsjøer i hovedvassdraget, med god tilrettelegging for fritidsfiske og god bestand av ørret og abbor. Sameiet leier ut en hytte ved Fullsenn (906 moh.), og en enkel fiskebu lånes ut gratis til dem som kjøper fiskekort.

Fellesfiskekort for hele Snøhetta-området, rundt 3314 km² satt sammen av Eresfjord og Vistdal, Eikesdal, Sunndal, Dalsida og Dovrefjell statsallmenninger, Oppdal Bygdeallmenning, Statskog og flere private. Ørret og harr, generelt god bestand, og spesielt godt noe utenfor allfarvei. Du kommer inn fra Lesja, Dovre, Oppdal, Sunndal, Nesset eller Rauma.

Over 2000 fiskevatn på statsallmenning mellom Snåsavatnet, Lierne og Sverige, pluss Bangsjøområdet. Vatna spenner fra myrtjern i skogkledde dalbotner til klare, dype fjellvatn i høgfjellet. Ørret er vanligst, med røye og noe lake i enkelte områder, og det er tatt ørret på 5–6 kg i de største fjellvatna.

Stange almenning er på ca. 125 000 dekar og har 15 sjøer og tjern og mange kilometer med elver og bekker. Tilbudet oppgir ørret, røye, sik, abbor og gjedde. Bergsjøen (366 moh.), Rasasjøen, Spetalsjøen og Lysjøen er åpne for oterfiske, og medlemmer av foreningen kan låne robåt gratis ved flere av sjøene. Det er mange teltplasser, og gapahuker ved noen av sjøene.

Heielandskap med mange klare ørretvann i Suldal i Rogaland. Kaldt, klart vann; naturlige og sølvfargede agn fungerer best.

Sødorp sameige har fiske i fjellet langs Peer Gynt seterveg, som starter ved Sødorp på Vinstra og er om lag 45 km. Fisket er lett tilgjengelig fra vegen, i høyfjellsterreng med innslag av blandingsskog. Det er varierende bestander av ørret og røye, og god steikefisk finnes overalt. Storvatnet, ett av isfiskevatna, ligger 860 moh.

Fiskekortet dekker vassdraget gjennom Spekedalen og Sølendalen i Rendalens Østfjell, med elver og sjøer som Speka, Sølna og Sølensjøen (688 moh.). Dalen er omkranset av fjellterreng og egner seg godt for padling, med gapahuker, ljørbuer og parkeringsplasser langs vassdraget. De dominerende fiskeartene er ørret, harr, gjedde og abbor.

Søndre Land Viltlag forvalter et stort område på Veståsen og Øståsen på begge sider av Randsfjorden i Søndre Land. Fiskekortet gjelder, med få unntak, alle vann i kommunen, og mange av dem er stille skogsvann. Viltlaget nevner blant annet ørret, abbor og røye, og tilbudet oppgir også gjedde, sik og harr. Randsfjorden inngår ikke i kortet.

Felleskortet dekker vann og elver i Sør-Fron vestfjell: Ryssland og Skurdal fiskeområde med 6 vann, Nordre Lia fiskesameie med 23 vann, Søre Lia sameige med ca. 35 vatn og Gålåvatnet (778 moh.), i tillegg til Lågen sone 4. Ørret finnes i nesten alle vatna, og flere vann har også røye. Artsoversikten fra Vestfjellkortet viser abbor, sik og harr i enkelte vann og elver, og Lågen har i tillegg lake.

Høyfjell på Sunnmøre med mange klare ørretvann. Kaldt, klart vann; diskré og naturlige farger, mørkere i skumringen.

Stort regulert fjellvann på 854 moh nordøst i Jotunheimen (Lom), berømt for stor ørret. Relativt klart vann, sølv og naturlige farger fungerer godt, mørkere i skumringen.

Aurestamma i Tokkeåi og Bandak er mer enn 10 000 år gammel, kort og kraftig i formen, og voksen fisk kan veie over 15 kg og bli 15–25 år. Bandak er 340 m dyp og ligger på 72 moh på toppen av Telemarkskanalen. Største aure tatt på stang der veide 11,6 kg i 2004, og i 2003 ble det tatt en på 15,6 kg og 100 cm. Snittvekta ligger på 0,25–1,5 kg. I Bandak finnes også abbor, ål, niøye og trepigga stingsild.

Torpa fjellstyre selger stangkort for 40 vatn i og utenfor Torpa statsallmenning, også i Synnfjellet, fra skogsvatn til fjellvatn. Det er ørret i alle vatn, storvokst røye i Sæbu-Røssjøen og sik i Dokkfløy, og elvene Dokkelva og Lenna har spennende kulper. De fleste vatna ligger i kort gangavstand fra bilveg, og ett vatn er tilrettelagt for rullestolbrukere.

Stor innsjø på 687 moh ved Rauland, 37 km², med aure og røye. Fiskelaget beskriver bunnen som mest sand og stein og vannet som særs klart og fint, så sølv og naturlige farger er førstevalget. Kortet dekker også Tansåi og Bituåi opp til Fossemarkfossen.

Toten almenning lodd 5 ligger i Østre Toten, med adkomst fra Skreia og Totenvika. Hersjøen (492 moh.) er områdets største vann og har abbor, sik og gjedde, mens Fiskelausen og Fløyta har gjedde og abbor og Herva har abbor, ørret og harr. Startjern, Leirsjøen, Oftentjern, Fjælutjern og Alteren har ørret og abbor, og foreningen leier ut en hytte ved Fjælutjern.

Toten JFF lodd 2 har 12 skogstjern og vann ved Kolbu i Østre Toten, fra vann rett ved veien til vann som krever lengre fotturer. De største vannene, Bergsjøen (607 moh.) og Svartungen, har ørret, abbor og stabile bestander av røye. Mindre vann som Estentjern og Lønnsjøen er gode abborvann, og det er også ørret i Vindflomelva, Bergsjøelva og Brennelva.

Trollheimen-sida av Oppdal Bygdealmenning, med ørret og røye i klare fjellvatn. Gjevilvasskamman er viden kjent for sine mange sjeldne plantearter. Kaldt, klart vann favoriserer diskré, naturlige agn. Merk at det er tamrein her, i motsetning til villreinen i Østfjella og Snøhetta.

Ett felleskort dekker det meste av Trysil kommune, med ca. 120 elver, sjøer og tjern i Trysil- og Ljøravassdraget. Trysilelva har ørret og harr, og fra Innbygda til Kolos er elva stilleflytende med innslag av storvokst sik og gjedde. Ljøra øst i kommunen er strømrik i nord og roligere i sør, og har også ørret og harr. I nord er ørret og røye de vanligste artene, mens skogstjern med abbor og gjedde er typisk i sør.

Sørlig del av Trysilelva, stor, humøs skogselv med ørret og harr (og fredet Vänerlaks som settes ut). Varmere, kontrastrike farger slår ofte igjennom.

Reisjå- og Bondal-området i Tuddal, på solsida av Gaustatoppen, med Reisjåvatnet på 663 moh. Ørret og røye i klart fjellvann, så naturlige og sølvfargede agn. Merk at oterfiske ikke er tillatt i Hjartdal, og at flere vann nylig er tatt ut av ordningen.

Kortet dekker statsallmenningen i Os og privat grunn i Tufsingdalen, med 60 små og store fiskevann, deler av Femund, Siksjøen (709 moh.) og Flensjøen og rundt 30 km elv. Os fjellstyre trekker fram Tufsinga, Siksjøåa, Flena og fjellvatna, og sier at kvaliteten er jevnt god. Tilbudet oppgir ørret, harr, røye, sik, abbor, gjedde og lake.

Fiskekortet gjelder fjellområdet ved Tyinkrysset, Filefjell og Øye Vestfjell i Vang. Kortet samler flere sameiger, med over 5000 mål fiskevann. Ørret er eneste art tilbudet oppgir.

Tynsetkortet er ett felleskort for ti fiskeområder i Tynset: Tynset Østre, Tynset Vestre, Tylldalen, Brydalen, Fådalen, Magnilldalen, Tunndalen, Nytrøa, Sparsjøen og Glomma med Tunna. Området har sjøer, tjern, bekker og elver, fra elva Tysla og vann i seterdaler og høyfjell i Tylldalen til over 20 fiskbare vann og tjern i Fådalen rundt Savalen. Glomma renner rolig med lite fall gjennom Tynset og har både gjedde og sik. Tilbudet oppgir ørret, harr, sik, abbor og gjedde.

Vidstrakt fjellterreng med mange klare ørret- og røyevann i Valle i Setesdal. Kaldt, klart vann; naturlige og sølvfargede agn.

Vang Almenning ligger i søndre del av Hedmarksvidda, og Gåsbu, porten til almenningen, ligger ca. 15 km fra Hamar. Almenningen er stort sett skogkledd med en god del myrdrag. Sjøene har ørret opp til 1,5 kilo, og Spjeldsjøen (602 moh.) har en rik røyebestand. Åsta er en av distriktets mest fiskerike elver, og de fleste fiskeplassene ligger maks 10 minutters gange fra bilveg.

Stor, klar innsjø i Vang i Valdres med kraftig ørretstamme. Klart vann favoriserer sølv og naturlige farger; oter og konvoi er tradisjonen her.

Varald statsskog ligger på Finnskogen fire mil øst for Kongsvinger og er 70 000 dekar barskog med mange vann, og eiendommen grenser til Møkeren og Varaldsjøen. Kongsvinger JFF setter ut ørret i flere vann hvert år, og det blir tatt ørret på over kiloen hvert år. Vikeråa er en liten elv med rennende vann over flere kilometer, og Bjørntjernet er forbeholdt fluefiske. Det er også mange abbor- og gjeddevann i området.

Vekkom utmarkslag ligger på østsida av Gudbrandsdalen mellom Ringebu og Fåvang, og grenser mot Brekkom i sør, Ringebu Østfjell statsallmenning i øst, Søråa i nord og Lågen i vest. Terrenget veksler mellom snaufjell, blandingsskog og myrer, med mange fjellvatn og varierende bestand av ørret. Utmarkslagets kart merker abbor i Ølløvtjønnet (896 moh.) og røye i Kutjønn, Svarttjønnet og Kvisthustjønnet.

Ett kort for statsallmenningene i Verdal og Værdalsbrukets grunn. Ørret dominerer, mens røye finnes i Innsvatn, Godbekktjern, Høysjøen, Kvernsjøen og noen mindre vatn. Grønningen ligger på 484 moh. Merk at lakseførende strekninger ikke er med, og at Vera og deler av Innsvatnet er unntatt.

Vestringsbygda sameie ligger i vestre del av Valdres, i fjellområdet mellom Fagernes og Gol i Nord-Aurdal. Utmarkslaget tilbyr fiske i mange vann, blant dem Ølsjøen, Stogofjorden (949 moh.), Hærevatnet og Naustvolltjern. Tilbudet oppgir ørret og abbor.

Fiskekortet gjelder seks vann på Veståsen i Nordre Land, i skogene til AS Kistefos Træsliberi: Nedre Svartvatnet, Øvre Svartvatnet, Flæsa, Luli, Langvatnet og Holmvatnet. Selskapet eier ca. 175 000 dekar skog. Tilbudet oppgir ørret og abbor.

Vingelen i Tolga har 26 fiskevann i alle størrelser, fra næringsrike fjellvann med feit og fin ørret til små skogstjern med bitevillig stekefisk. Noen vann ligger nær grusvei og passer for folk med bevegelseshemming. Blant vannene er Bjønntjønnan, Koversjøen og Gjersjøen, som har utleiehytter ved vannet. Tilbudet oppgir bare ørret.

Vangsvatnet og tilhørende vann på Voss med ørret og røye. Klart vann, tidvis brepåvirket; sølv og naturlige farger, litt varmere når vannet er farget.

Store, humøse innsjøer ved Vrådal i Telemark med ørret, røye, abbor og sik. Vråvatn er 15 km² i Kviteseid, Nisser 76 km² i Nissedal. Farget vann tåler varmere, synlige farger som gull og kobber.

Vulufjell statsallmenning ligger på østsiden av Lågen i Sør-Fron og Nord-Fron, og hele allmenningen ligger i Rondane nasjonalpark. Det går ingen veier inn, men fra Kvamsnysetra, Fryvollan og Søre Eldåseter er det en kort gåtur inn i området. Allmenningen har 3 vann og 20 km elv med ørret og røye, og Fremre og Indre Vulutjønn, 1063 og 1072 moh., er fine fiskevann med bra størrelse på begge artene. Bågåskardstjønna har mye smårøye, og av elvene regnes særlig Eldåa som god fiskeelv.

Hovedkortet for Ytre Rendal dekker fem fiskeområder rundt Storsjøen i Rendalen. Storsjøen (252 moh.) er omkring 35 km lang og har en av landets storørretstammer, og fra sjøen går stor ørret opp i Mistra tidlig på sommeren. Området til Ytre Rendal JFF har Nordre Rena, Lomnessjøen, Åkrestrømmen og Rensjøene, med harr, ørret, røye, sik, abbor og gjedde. Andrå og Sjøli på østsiden av Storsjøen har mange små vann med ørret og røye.

Stor fjellvidde på østsida av Hardangervidda med mange klare ørretvann. Diskré, naturlige og sølvfargede agn.

Øyer statsallmenning i Øyerfjellet har vel 40 fiskevatn og over 100 km elver og bekker, mest mellomstore fjellvatn og mindre tjønn, og de fleste er lett tilgjengelige. Det er ørret i alle vatn som ikke er fisketomme. Fjellstyret oppgir i tillegg abbor i Hornsjøen og Matfartjønnet, røye i Eisteinsvatnet, sik i Goppollvatnet og harr i Åsta opp til Neråsten. I nordenden av Våsjøen er det lagt til rette for bevegelseshemmede.

Øystre Slidre statsallmenning og Heimdalen strekker seg nord og øst for dalføret og utgjør over 60 prosent av Øystre Slidre kommune, fra bjørk og barskog til snaufjell. Området har rundt 80 fiskevatn og omkring 10 mil fiskeførende bekker og åer. Det er ørret i alle vatn, mens bare 3 av vatna har abbor, og ørekyt er etablert i de fleste. Vinstre (1032 moh.) er det største og viktigste fiskevatnet.

Paraplyordning for alle fiskelaga i Åseral, pluss Sveindal i Audnedal, med aure som dominerende art. Noen vann har fortsatt bekkerøye etter utsetting på 80-tallet. Øre og Monn har mye småfisk, mens mindre fjellvatn kan gi fisk opp mot kiloen. Lognavatn og Torsland er tilrettelagt for rullestolbrukarar.

Fiskeområdet til Åsnes JFF på Finnskogen omfatter Flisaelva, Kynna, Nyåa og en rekke tjern og sjøer. Nedre Flisa er stilleflytende og artsrik med godt abbor- og gjeddefiske, mens øvre Flisa har mye harr og ørret og har gapahuker og bålplasser langs elva. Lindsjøen er kjent for gjeddefiske, Gransjøen for abbor, og Storabbortjernet har en tallrik bestand av abbor og ørret. Det ligger båt til fri disposisjon på Storabbortjernet, Lindsjøen og Gjerdsjøen.