Fiskeplasser i Norge

Nedre del av Lågen fra Mjøsa (gamle Vingnes bru) til Hunderfossen, samt Gausa, i Lillehammer. Kjent for harr og ørret, men sona deler fiskesamfunnet med Mjøsa: sik, abbor, gjedde og lake står i de samme partiene, sammen med karpefisk som mort, brasme og karuss. Humøst elvevann gjør at litt varmere farger ofte slår igjennom.

Lillehammer

Klart fjellvann på 1052 moh på Venabygdsfjellet, med ørret som eneste sportsfisk. Ørekyt er registrert i vannet. Klart vann favoriserer naturlige og sølvfargede agn, mørkere silhuetter i skumringen.

Ringebu

Større vann på 904 moh med ørret, røye og abbor. Humøst vann tåler varmere farger som gull og kobber.

Ringebu

Stort fjellområde med ~30 vann og over 120 km strekning elv og bekk. Ideelt for mobilt fjellfiske etter ørret og røye.

Ringebu

Høyfjellsdal på kanten av Jotunheimen med klare vann og ørret. Fiskeundersøkelser i dalen finner bare ørret, så røye må du lenger nord for. Klart, kaldt vann favoriserer diskré, naturlige agn.

Vågå

Stort fiskekortområde som strekker seg fra Atnas utløp i Glomma og helt inn under Rondane nasjonalpark, i Stor-Elvdal, Folldal og Sør-Fron. Landskapet skifter fra golde høyfjellsområder til stilleflytende elv i Atnsjømyrene, mens Nedre Atna går i stryk og småfosser ned mot Glomma. Atnsjøen ligger på 701 moh og har en god røyebestand som årlig gir fisk opp mot fem kilo, ørret står i de aller fleste større og mindre vatna, og rettighetshaver melder om harr av bra størrelse i Nedre Atna. Atnsjøen er 5 til 15 minutters gange fra bilveg med bratte lisider langs vannet, mens Setninga ligger i bratt dalbunn og er delvis vanskelig å ta seg fram langs.

Stor-Elvdal, Folldal +1

Stort regulert fjellvann på 854 moh nordøst i Jotunheimen (Lom), berømt for stor ørret. Relativt klart vann, sølv og naturlige farger fungerer godt, mørkere i skumringen.

Lom

Bre-elv fra Bøverbreen gjennom Bøverdalen til Prestfossen i Lom sentrum. Grumsete, turkist smeltevann, bruk synlige, kontrastrike farger (chartreuse, oransje, kobber).

Lom

Ottaelva gjennom Fossbergom (Lom sentrum), nedstrøms samløpet med Bøvra. Klarere enn Bøvra, med ørret og harr. Naturlige og sølvfargede agn i klart vann.

Lom

Trolig Nord-Europas høyestliggende ørretvann, ~1835 moh ved Galdhøpiggen. Turkist, glasialt vann, kombiner naturlige og synlige farger.

Lom

Fjellvann på 938 moh langs Sognefjellsvegen, del av Bøvra sitt bresystem, ofte grumsete. Bruk synlige farger.

Lom

Over 50 vann og putter i skogsområdene i Eidsvoll og Hurdal, forvaltet av Feiring Jeger og Fiskerforening. Humøst skogsvann, varmere, synlige farger som gull og oransje.

Eidsvoll

Stor, klar innsjø i Vang i Valdres med kraftig ørretstamme. Klart vann favoriserer sølv og naturlige farger; oter og konvoi er tradisjonen her.

Vang

Klart fjellvann i Espedalen med egen storørretstamme og sik. Diskré, naturlige og sølvfargede agn i klart vann; mørkere i skumringen.

Gausdal

Artsrik innsjø i Engerdal med alt fra ørret og harr til gjedde og abbor. Humøst vann tåler varmere, synlige farger som gull og kobber.

Engerdal

Sørlig del av Trysilelva, stor, humøs skogselv med ørret og harr (og fredet Vänerlaks som settes ut). Varmere, kontrastrike farger slår ofte igjennom.

Trysil

Otta gjennom Skjåk, brepåvirket fra Breheimen, ofte grumsete. Bruk synlige, kontrastrike farger (chartreuse, oransje, kobber) for ørret og harr.

Skjåk

Statsallmenning med 10 fjellvatn og 26 km elv der aure er eneste art. Klart, kaldt fjellvann, naturlige og sølvfargede agn; isfiske om vinteren.

Lom

Klart fjellvann på grensa Alvdal/Tynset, berømt for røye (og ørret). Naturlige, sølv- og rødtonede agn; svært populært isfiskevann om vinteren.

Tynset, Alvdal

Høyfjellsvann i Folldal (Marsjøen og regulerte Fundin) med ørret, harr og røye. Klart, kaldt vann, diskré, naturlige og sølvfargede agn.

Folldal

Stort vassdrag i Bardu i Troms med ørret, harr, røye og gjedde. Nordnorsk fiske i klart vann; sølv og naturlige farger, varmere når det er overskyet.

Bardu

Villmarksfiske i høyfjellet ved Børgefjell med ørret og røye. Klart, kaldt vann favoriserer diskré, naturlige agn.

Hattfjelldal

Stort vann på Ringvassøya i Troms med røye og ørret. Humøst vann tåler varmere, synlige farger som gull og rødt.

Karlsøy

Stort høyfjellsvann i Røyrvik i Trøndelag med ørret og røye. Klart vann; naturlige og sølvfargede agn, mørkere i skumringen.

Røyrvik

Store fjellmagasiner i Tydal med ørret, røye og sik. Klart vann, men reguleringen kan gjøre det tidvis grumsete; ha både sølv og litt varmere farger.

Tydal

Elver og fjellvann i statsallmenningen i Holtålen, på Forollhogna-sida, med ørret og røye. Klarvannsfiske der presentasjon og naturlige farger teller mest.

Holtålen

Vangsvatnet og tilhørende vann på Voss med ørret og røye. Klart vann, tidvis brepåvirket; sølv og naturlige farger, litt varmere når vannet er farget.

Voss

Vidstrakt fjellvidde med utallige klare vann og ørret (og røye) på Eidfjord-sida av Hardangervidda. Diskré, naturlige og sølvfargede agn.

Eidfjord

Heielandskap med mange klare ørretvann i Suldal i Rogaland. Kaldt, klart vann; naturlige og sølvfargede agn fungerer best.

Suldal

Høyfjell på Sunnmøre med mange klare ørretvann. Kaldt, klart vann; diskré og naturlige farger, mørkere i skumringen.

Fjord

Store, humøse innsjøer ved Vrådal i Telemark med ørret, røye, abbor og sik. Vråvatn er 15 km² i Kviteseid, Nisser 76 km² i Nissedal. Farget vann tåler varmere, synlige farger som gull og kobber.

Kviteseid, Nissedal

Stort høyfjellsmagasin i Telemark med ørret og røye. Klart vann; sølv og naturlige farger, litt varmere når det er overskyet.

Vinje, Tinn

Vidstrakt fjellterreng med mange klare ørret- og røyevann i Valle i Setesdal. Kaldt, klart vann; naturlige og sølvfargede agn.

Valle

Skogsvann og elver i marka rundt Oslo, forvaltet av OFA. Humøst vann; varmere, synlige farger som gull og oransje.

Oslo

Stor fjellvidde på østsida av Hardangervidda med mange klare ørretvann. Diskré, naturlige og sølvfargede agn.

Nore og Uvdal

Klar høyfjellsinnsjø i Hallingdal med ørret. Kaldt, klart vann; naturlige og sølvfargede agn, mørkere i skumringen.

Ål

47 vann sør for Skjerstadfjorden, en snau time fra Bodø sentrum, forvaltet av ti grunneierlag. Terrenget veksler mellom skogsmark, myr og snaufjell. God ørretbestand, og røye i noen få vann i Tirifjellvassdraget. Humøst vann tåler varmere farger som gull og kobber.

Bodø

Rundt 200 000 dekar med bjørkeskog, myr og snaufjell på nordvestsida av Tromsø, litt over en mil fra byen. Både fjellvann og skogstjern, hovedsakelig ørret og noe røye. Farget vann tåler gull og varmere toner; garn og oter er forbudt her.

Tromsø

Stort vann på 102 moh i starten av Rostadalen i Målselv, 13,5 km² og av fiskeforeningen selv omtalt som et veldig bra røye- og ørretvann. Harr finnes også. Humøst dalvann, så gull, kobber og rødt går godt; merk at kortet stopper ved inn- og utløpselva.

Målselv

Sonedelt vassdrag i Vefsn med Fustvatnet på 38 moh som midtpunkt, med ørret og røye. Friskmeldt etter Gyrodactylus salaris i 2024, så desinfisering av utstyr er påbudt og all laks og sjøørret skal settes ut. Humøst lavlandsvann, gull og kobber er trygge farger.

Vefsn

Stor, artsrik innsjø på 691 moh nord i Røros, 46 km² med middeldybde 13 m og et dypområde ned mot 60 m i Botnet. Kjent for en svært god sikbestand og grovvokst ørret; røye, harr og abbor finnes også. Klart vann favoriserer sølv og naturlige farger.

Røros

Statsallmenning ved Feragen på 655 moh øst i Røros, med 13 fiskevann og seks arter: ørret, røye, sik, harr, abbor og gjedde. Ett åpent husvære i området. Klart vann, så sølv og naturlige farger først, men ta med stålfortom om du vil prøve gjedda.

Røros

Trøndelags største innsjø, 58 km² på 158 moh og over 200 m dyp, regulert. Opprinnelig ørret, røye og lake; gjedde etablerte seg fra tidlig 2000-tall og vokser 10–14 cm i året, med fisk opp til 9 kg. Humøst vann, så gull, kobber og kontrastfarger. Merk størstemålet på både ørret og gjedde.

Selbu

Ca. 9 km elv fra Kleivfossen til utløpet, viktig gyteelv for Snåsavatnet. Storørret går opp vår og høst, og den største i nyere tid var på 12,2 kg. To fiskeplasser har asfalterte ramper, gapahuk og wc, tilrettelagt også for folk med større fysiske handikap. Humøst elvevann, så varmere og kontrastrike farger.

Snåsa

Med sine 1161 km² er dette en av landets største bygdeallmenninger, med rundt 120 fiskevann. Ørret dominerer og røye finnes i omtrent 30 vann; Unndalsvatnet har også harr. I de fleste ørretvatna er det fisk opp mot 1–1,5 kg. Klart, kaldt fjellvann, så naturlige og sølvfargede agn.

Oppdal

Trollheimen-sida av Oppdal Bygdealmenning, med ørret og røye i klare fjellvatn. Gjevilvasskamman er viden kjent for sine mange sjeldne plantearter. Kaldt, klart vann favoriserer diskré, naturlige agn. Merk at det er tamrein her, i motsetning til villreinen i Østfjella og Snøhetta.

Oppdal

Fjellbygda Budal ligger inntil fjellområdene som også er Forollhogna nasjonalpark, på vestsida av massivet. Flere titalls vann, og felleskortet for kommunens tre fjellstyrer gir over 80. Fjellstyret kultiverer årlig med stedegen stamme. Du kan også prøve elvene Bua og Ena.

Midtre Gauldal

Kortet dekker de fleste vatn og elver i midtre Lierne, fra svenskegrensa i øst til Grong i vest, fra skog og dal på 300 moh til fiskbare fjellvann opp mot 1000 moh. Ørret dominerer og røye er vanlig. I Murusjøen på 312 moh finnes i tillegg grov gjedde, canadarøye på opp mot 10 kg, sik, harr og lake.

Lierne

Over 2000 fiskevatn på statsallmenning mellom Snåsavatnet, Lierne og Sverige, pluss Bangsjøområdet. Vatna spenner fra myrtjern i skogkledde dalbotner til klare, dype fjellvatn i høgfjellet. Ørret er vanligst, med røye og noe lake i enkelte områder, og det er tatt ørret på 5–6 kg i de største fjellvatna.

Snåsa

Ett kort for statsallmenningene i Verdal og Værdalsbrukets grunn. Ørret dominerer, mens røye finnes i Innsvatn, Godbekktjern, Høysjøen, Kvernsjøen og noen mindre vatn. Grønningen ligger på 484 moh. Merk at lakseførende strekninger ikke er med, og at Vera og deler av Innsvatnet er unntatt.

Verdal

Vestsida av Hardangervidda, i Ullensvang, med felles kort for private vatn og vassdrag fra ti grunneigarlag. Stavali turisthytte ligger i området, med adkomst opp Husedalen fra Kinsarvik, Munketrappene fra Lofthus eller Hjølmodalen fra Øvre Eidfjord. Klart, kaldt vann, så diskré og naturlige agn.

Ullensvang

Fellesfiskekort for hele Snøhetta-området, rundt 3314 km² satt sammen av Eresfjord og Vistdal, Eikesdal, Sunndal, Dalsida og Dovrefjell statsallmenninger, Oppdal Bygdeallmenning, Statskog og flere private. Ørret og harr, generelt god bestand, og spesielt godt noe utenfor allfarvei. Du kommer inn fra Lesja, Dovre, Oppdal, Sunndal, Nesset eller Rauma.

Sunndal, Oppdal +4

Fremmerbrøste sameierlags område i Brøstdalen i Rauma, en del av Reinheimen nasjonalpark og Romsdalen landskapsvernområde. Ren ørretbestand i klart høyfjellsvann, så naturlige og sølvfargede agn fungerer best.

Rauma

Aurlandskortet dekker over 200 vatn i sju soner, fra Rallarvegen og Flåmsvassdraget i sør til Aurlandsvassdraget og grensa til Hallingdal. De fleste vatna har en tynn bestand av stor fisk, og røye finnes i sone 6, Flåmsvassdraget. I sone 1 var gjennomsnittsvekta på garnfanget fisk 0,41 kg i 2021. I Stemmerdalen langs Fv. 50 er det tilrettelagt fiskesti for rullestolbrukarar.

Aurland

Felles kort for store deler av Luster kommune og Luster Austre statsallmenning, rundt 115 vatn og elver fra 13 rettighetshavere. Rene ørretvatn, fra Prestesteinsvatnet på Sognefjellet til Jostedalen. Merk at kortlista også omfatter brevatn som Nigardsbrevatnet, Styggevatnet og Tunsbergdalsvatnet, der sikten er dårligere og synlige farger virker bedre.

Luster

Innerdalen ligger vest i Trollheimen, med dype dalar og bratte fjell, og har vært landskapsvernområde siden 1967. Elva og vatna ligger fra 400 til 1000 moh. Mye fin bekkaure, og i enkelte høler og vatn aure godt over halvkiloen. Renndalsvatnet og Meskarvatnet er 2–3 timers gange unna, Giklingdalen rundt 1,5 time.

Sunndal

Tre områder i Grytten statsallmenning på hver side av Romsdalen. Det største ligger sør og vest for dalen, lettest tilgjengelig fra Trollstigen og Verma, med det regulerte Vermevatnet på 1186 moh. Alnesvatne ligger 5–10 minutters gange fra bilveien oppe på Trollstigen. Fjellstyret har fem hytter, og bra størrelse på fisken i Vermevatnet og Slettflybotn.

Rauma

Stor innsjø på 687 moh ved Rauland, 37 km², med aure og røye. Fiskelaget beskriver bunnen som mest sand og stein og vannet som særs klart og fint, så sølv og naturlige farger er førstevalget. Kortet dekker også Tansåi og Bituåi opp til Fossemarkfossen.

Vinje

Fyresdal er 1277 km² og har mer enn 390 vatn over 10 dekar, med 15 utvalgte fiskeområder. Aure er eneste art i de fleste vatna. Røye ble satt ut i Fyresvatn på slutten av 1800-tallet og finnes også i Drang, Flatlandsvatn og Kleivtjønn. Sik dominerer i Skrevatn, Fyresvatn og Drang, rundt tre på kiloen i Fyresvatn mot 60–70 gram i Skrevatn.

Fyresdal

Vann og elveløp fra Ortevatn til Omlid i Sirdal, med Fidjelandsvatnet på 566 moh, og med ørret og røye. Merk de to unntakene: eiendommen Kvæven på vestsiden av Fidjelandsvatnet, og Rjupedalsvatn på eiendommen 3/11 Fidjeland.

Sirdal

Fjellvatn på 759 moh og 5,7 km² ved Hovden i Setesdal, med fjellaure i høgfjellsomgivelser. Klart, kaldt vann favoriserer diskré, naturlige og sølvfargede agn. Merk at bare kort kjøpt på inatur er gyldig her.

Bykle

Aurestamma i Tokkeåi og Bandak er mer enn 10 000 år gammel, kort og kraftig i formen, og voksen fisk kan veie over 15 kg og bli 15–25 år. Bandak er 340 m dyp og ligger på 72 moh på toppen av Telemarkskanalen. Største aure tatt på stang der veide 11,6 kg i 2004, og i 2003 ble det tatt en på 15,6 kg og 100 cm. Snittvekta ligger på 0,25–1,5 kg. I Bandak finnes også abbor, ål, niøye og trepigga stingsild.

Tokke

Reisjå- og Bondal-området i Tuddal, på solsida av Gaustatoppen, med Reisjåvatnet på 663 moh. Ørret og røye i klart fjellvann, så naturlige og sølvfargede agn. Merk at oterfiske ikke er tillatt i Hjartdal, og at flere vann nylig er tatt ut av ordningen.

Hjartdal

Paraplyordning for alle fiskelaga i Åseral, pluss Sveindal i Audnedal, med aure som dominerende art. Noen vann har fortsatt bekkerøye etter utsetting på 80-tallet. Øre og Monn har mye småfisk, mens mindre fjellvatn kan gi fisk opp mot kiloen. Lognavatn og Torsland er tilrettelagt for rullestolbrukarar.

Åseral, Lyngdal

Lågen i Øyer, fra Hunderfossen og oppover. Sona byr på både rolige og viltre elvestrekninger, hvert år tas det flere storørret, og harrfisket er svært godt, spesielt om høsten. I tillegg finnes sik, abbor og lake. Elvemagasinene nedstrøms Hovdfossen er preget av reguleringen av Lågen, med sakteflytende, humøst vann.

Øyer, Lillehammer

Lågen gjennom Ringebu. Sona har et utall fiskearter, men de mest kjente er ørret, harr, sik, lake, abbor og mort. Nedre del strekker seg inn i nordenden av Losna, der vassdraget har flere storørretstammer som gyter i Lågen og tilløpselvene. Fiskerne spenner fra de profesjonelle til familieturen med markstang og bål.

Ringebu

Lågen fra kommunegrensa mot Ringebu i sør til Sel i nord, gjennom Sør-Fron og Nord-Fron. Sona deler seg naturlig i to, en strekning nedstrøms Harpefossen og en oppstrøms. Sik, abbor, lake og karpefisk finnes bare nedstrøms Harpefossen, mens ørret og harr går gjennom hele sona. Storørreten fra Mjøsa kan vandre opp hit til Harpefossen.

Sør-Fron, Nord-Fron

Den delen av Gudbrandsdalslågen og Otta elv som ligger i Sel kommune, ca. 45 km lang. Elvene er varierte, med stilleflytende strekk og noen strykpartier innimellom. Sona passer alt fra familier til spesialiserte fluefiskere, området ved Selsvollene er kjent for sitt gode harrfiske, og innenfor sona ligger en egen fluesone.

Sel

Lågen gjennom Dovre, med både roligere partier og hardere strømstrekninger, og fiske etter ørret og harr for både den kresne fluefiskeren og markfiskeren. Sona ligger høyt i vassdraget, ovenfor Harpefossen, så sik, abbor og lake finnes ikke her.

Dovre

Lågen fra utløpet av Skråkka, ca. 7 km nedenfor Lesjaskogsvatnet, ned til kommunegrensa mot Dovre, og Lora elv opp til statsallmenningsgrensa. Elva renner gjennom skog og det åpne kulturlandskapet i Lesja-bygda, er sakteflytende og kan være svært klar, med sandbunn, så under gode forhold ser du fisken. Store deler av sona har lett adkomst ved en rekke bruer og er lett å vade.

Lesja

Sone 8 går fra grensa mot Sel i sør og følger Otta elv opp til og med Vågåvatnet (362 moh.), via Lalmsvatnet (355 moh.). Otta elv byr på spennende ørretfiske, og Vågåvatnet gir godt sportsfiske etter både ørret, harr og røye. Vågåvatnet og dels Lalmsvatnet er typiske innsjøer innenfor fiskekortområdet.

Vågå

Sona dekker elvene Gausa, Jøra og Augga i Gausdal. Gausa har vært regnet som ei av landets beste ørretelver, og mest attraktivt er fisket etter gausaørreten, en egen storørretstamme som gyter i Gausa og vandrer ut i Mjøsa. Snittvekta på gytefisken er 1,6 kg, og i senere tid er det tatt gausaørret på over 7 kilo. Ovenfor Liesfossen og Holsfossen finnes elveørret, og opp til Moavika også harr, abbor, gjedde, lake og karpefisk. Tilgjengeligheten til elva er svært god de fleste steder.

Gausdal

Nyopprettede fluefiskesoner i Folla i Alvdal, lett tilgjengelige fra vei og stier langs elva. Krystallklart vann, rikt insektsliv og gode bestander av harr og ørret. Follas store nedbørsfelt gir en stabil og vannrik elv gjennom sesongen, og på de seks milene fra kildeområdene ved Hegglingen på Dovre veksler elva mellom slake stryk, fine kulper og roligflytende partier. I nedre deler har elva skåret seg dypt ned i løsmasser og fjell gjennom en trang V-dal, med klassiske harrområder. I vassdraget finnes også steinsmett, lake og ørekyte.

Alvdal

Ett felleskort dekker fem fiskeområder i Alvdal. Glomma og Folla ligger lett tilgjengelig i dalbunnen og byr på flere mil med fiske kort fra vei, med gode bestander av harr og ørret. Sølndalen huser røye og ørret av flott kvalitet, egner seg godt for kano og har lett adkomst til flere fiskevann. Aumdalen passer for den som vil gå til stille tjønner med mye ørret til stekepanna, og Kvebergstjønna og Strålsjøen (714 moh.) har både ørret og røye. Kvebergstjønna er godt kultivert med utsetting av ørret.

Alvdal