Isfiske

Minst 10 cm stålis er NVEs råd for personer til fots, eller sørpeis og stålis frosset sammen som kan regnes om til minst 10 cm stålis.

Tallene gjelder stålis, den mørke, klare isen som fryser uten snø i seg. Sørpeis som er frosset fast til stålisen, legges til med halv tykkelse: 10 cm sørpeis på 7 cm stålis tilsvarer 12 cm stålis. Lagdelt is som ikke er frosset sammen, bærer bare som det sterkeste laget alene. Er dere en gruppe, må isen være tykkere, eller dere må holde god avstand. Ferdsel med kjøretøy krever tykkere is, og er ikke dekket her.

Les NVEs regionale isvarsel på Varsom og observasjonene på iskart.no før du drar, og mål isen selv når du er der.

• Varsom: regionale isvarsler NVEs isvarsel gir et bilde av isen i regionen, med ferdselsråd for årstiden. Det gjelder vanligvis ikke elveis og fjordis.
• iskart.no Isobservasjoner fra andre, med istykkelse og bilder, og et kart over svekket is på regulerte vann. En observasjon gjelder ett punkt, ikke hele vannet.
• Varsom: webkamera Webkameraer som ser ut over islagte vann og elver.
• Regobs Har du målt isen, send målingen inn med appen Varsom Regobs. Da ser andre den i iskartet.

Spør også lokalkjente, eller andre du møter ved vannet. De kan vite om steder du bør unngå. Varselet og observasjonene gir et bilde av regionen og av enkelte punkter, og NVE skriver at isen nesten aldri er trygg, bare farbar med et fornuftig veivalg. Lenkene er sjekket 6. oktober 2026.

Ved innløp og utløp, i trange sund, under bruer og rundt odder og siv er isen ofte tynnere enn ute på de store flatene, og ved store elveinnløp kan den være farlig flere hundre meter ut.

Så godt som alle vann har slike steder. Tykkelsen der du målte, sier lite om tykkelsen et annet sted på vannet.

• Innløp og utløp. Rennende vann tærer på isen nedenfra, og isen der kan være åpen eller papirtynn mens resten av vannet bærer godt. Ved store elveinnløp kan farlig is gå flere hundre meter ut på vannet, og faren er størst tidlig på vinteren.
• Trange sund. Vannet strømmer raskere gjennom en innsnevring, og isen legger seg seinere og tynnere. NVE ber deg være oppmerksom allerede når sundet er 100 meter bredt i et mellomstort vassdrag, og under 50 meter i et lite.
• Under bruer. Under lave bruer er isen nesten alltid dårlig. Brua stenger for utstrålingen som bygger isen, og den står ofte i et sund med strøm.
• Under snø. Snø isolerer og bremser isveksten, og den skjuler både tynne partier og råker. Måler du der vinden har blåst snøen bort, kan du overvurdere isen der snøen ligger.
• Regulerte vann. Vannstanden endres gjennom vinteren, og isen kan sprekke opp langs land og bli tynn i sund og ved tunnelutløp. På iskart.no er de farligste stedene på regulerte vann tegnet inn med rødt.
• Rundt odder og i siv. Rundt odder øker vinden og strømmen, og tett siv holder på varmen fra bunnen tidlig på vinteren. Begge gir tynnere is akkurat der det er fristende å gå.

Ta med ispigger rundt halsen, en kasteline på rundt 20 meter og tørt skift, og gå aldri alene.

• Ispigger rundt halsen, festet så de ikke flyter opp. I lomma eller sekken er de vanskelige å nå når du ligger i vannet.
• Kasteline, typisk 20 meter. NVE kaller den den sikreste måten å redde andre på. Øv på kastet før du trenger det.
• Redningsvest. Barn skal ha vest eller annet flytestoff, og for voksne er den en ekstra trygghet, siden sjokket kan få deg til å besvime.
• Skift i vanntett pakning. Er du først våt, er tørt tøy forskjellen på en historie og en nedkjøling.
• Isbor eller isstav til å prøve isen. Med isstaven tester du isen mer enn en meter foran deg.
• Aldri alene. Går dere flere, hold god avstand: de som går foran, kan svekke isen for den som kommer etter.
• Si fra hvor du drar og når du er tilbake.
• Går noen gjennom isen og du ikke har full kontroll, ring 113 før du begynner redningen, og gå ikke lenger ut enn isen bærer.

Et isbor på 150 mm, en kort pilkestikke og pilker på 5–15 g holder til det meste av isfisket i fjellvann.

Isbor

150 mm holder til alt annet enn stor gjedde, og er langt lettere å dra rundt på enn 200 mm. Skarpe kniver er viktigere enn diameter.

Pilkestikke

Kort stang med følsom topp. Én til abbor og røye med lett pilk, én kraftigere til gjedde og stor ørret om du fisker begge deler.

Pilk og mormyshka

Pilk 5–15 g dekker de fleste fjellvann. Mormyshka med maggot eller en bit mark er det som redder dagen når fisken er treg.

Ekkolodd eller vippepinne

Et ekkolodd sparer deg for timer med boring på tomt vann. Vippepinner lar deg dekke flere hull samtidig der det er tillatt.

Sitteunderlag og termos

Isfiske er å sitte stille i kulde. Det som avgjør om turen blir lang nok til å gi fisk, er som regel om du fryser eller ikke.

Abbor og røye er de sikreste artene gjennom isen, og ørret, sik og gjedde tas også.

Fjell og nord er vann fra 750 moh. og oppover, og alt nord for polarsirkelen. Månedene er de samme som i sesongtabellen og på vannsidene.

Bor 8–10 hull i en linje ut fra land, fisk like over bunnen med korte løft og lange pauser, og flytt deg hvis ingenting skjer på ti minutter.

1. 1Bor flere hull med en gang, gjerne 8–10 i en linje ut fra land og over ulike dyp. Så fisker du deg gjennom dem. Isfiske er å lete, ikke å sitte.
2. 2Start like over bunnen. Slipp pilken ned til den treffer, sveiv inn en halv meter, og pilk med korte løft og lange pauser. Hugget kommer nesten alltid i pausen.
3. 3Får du ikke noe på ti minutter, flytt deg. Fisken kommer ikke til deg under isen på samme måte som i åpent vann.
4. 4Legg snøen tilbake over hullet du forlater, eller merk det. Et åpent hull er en felle for neste person, og for dyr.